Våtgassanlegget

Våtgassanlegget er den første anleggsdelen som våtgassen kommer til. Våtgass er en av råstoffene som trengs for å produsere ammoniakk.

Våtgassen går i en kabel under Frier fra Rafnes. Rundt ledningen er det en beskyttelseskappe. Rundt kappen er det vann, og disse to er beskyttelse mot lekkasjer. Eventuelle lekkasjer kan oppdages i punkt L som er et oppstikk med flere analyseuttak av vannet. Analysepunktet blir byttet om regelmessig.

Før våtgassen kommer inn til selve våtgassanlegget, blir noe av gassen sendt til H-1501 og deretter videre til H-1502 (fyringsanlegget). 

Det som skjer i våtgassanlegget er at våtgassen blir fordampet. Våtgassen kommer først inn til H-264. der blir gassen varmet opp fra 10 grader til 90 grader. Dette er en damp/gass varmeveksler, altså gassen blir varmet opp av dampen. Dampen til H-264 kommer fra H-265, og denne dampen går i et lukket kretsløp. Grunnen til dette er at det ikke er block and bleed system. Block and bleed løses ut ved en lekkasje og stenger og åpner diverse ventiler slik at lekkasjen ikke kommer langt, men blir sendt til en dreneringstank/fakkel. Hvis H-265 ikke hadde vært i et lukket kretsløp, ville lekkasjen strekt seg langt utover tomta. Dampen som H-265 lager, kalles sekundærdampsystemet.

Mellom H-264 og H-296, blir det tilsatt H2 til våtgassen. H2 kommer fra kompressorsalen. Videre går gassen inn til H-296 som også er en damp/gass varmeveksler. Dampen som går gjennom H-296 kommer fra primærdampsystemet. Dette systemet har block and bleed system, og kan dermed stenge ut lekkasjer. Etter H-296 har gassen en temperatur på ca. 150 grader og et trykk på 60 bar. Da er gassen forhåpentligvis fordampet.

Regenerering av kationfilter

Oppgaven jeg gjorde på jobben i dette blogginnlegget, var å regenerere et kationfilter. Et kationfilter er et filter som som sjekker vannkvaliteten til dampsystemet. Dette filteret måler også bl. a. ledningsevne i vannet. Ledningsevnen i vannet er et resultat av hvor mye metall det er i vannet.

Utstyr til oppgaven:

- Rørepinne
- Bøtte
- Lokk med håndtak for transportering av filter

HMS- utstyr:

- Heldekkende briller
- Lange gummihansker
- Tildekning - "forkle"
- Innsug over syra

Kjemikalier:

- Syre

Oppgaven som ble utført, var å regenerere et kation - filter. Selve filteret er en masse, og etter hvert som vannet som det filtrerer/analyserer, strømmer i gjennom massen, blir massen etter hvert mettet, og derfor må det regenereres, ellers renner vannet gjennom uten å bli filtrert/analysert . Før jeg kunne starte med regenereringen, måtte filteret skruv av beholderen, og skrus på et håndtak til å holde filteret i.

Fremgangsmåte:

Før jeg skrudde filteret av lokket, tok jeg på/klargjorde jeg alt det nødvendige utstyret. Da det var gjort, ble massen helt oppi en bøtte. Innsuget ble plassert over før jeg tok 150 ml med syre oppi massen. Det er syra som regenererer massen. Deretter tok jeg en rørepinne og rørte i massen til den skiftet farge fra rød til brun. Da er massen regenerert. Helt til slutt, helte jeg 15 liter med vann i bøtta, litt av gangen. Jeg fylte opp til toppen, og helte vannet ut igjen, helt til massen kom ut til kanten. Man vil miste så lite masse som mulig under en regenerering. Da 15 liter med vann var brukt opp, ble massen helt tilbake i beholderen og utstyret vasket. på veien tilbake, ble vanndunkene fylt opp med vann igjen. Deretter ble filteret skrudd på plass igjen. Da var det klart for bruk igjen.

Generell informasjon om Yara og NII

 Historien om Yara og NII
I 1905 dannet Sam Eyde og Kristian Birkeland Norsk Hydro. Produksjonen
foregikk på Notodden. Etter omlegging av produksjonsmetode, begynte de
å produsere ammoniakk på Rjukan, for så å frakte ammoniakken på
jernbanen ned til gjødselfabrikkene på Herøya. På Herøya Industripark ble
det bygget en ammoniakkfabrikk som stod ferdig i 1965. Denne fabrikken
bruker våtgass til å framstille ammoniakk. I 2001 gikk Hydro Agri vekk fra
Hydro. Hydro Agri tok navnet Yara International, og fabrikkanleggene på
Herøya fikk navnet Yara Porsgrunn. I dag er Yara verdens ledende
gjødselprodusent, med en produksjon på over det dobbelte av nærmeste
konkurrent.

 Innledning av Yara og NII
Yara produserer, som sagt, gjødsel til landbruk. Yara har en årsproduksjon
på ca. 11 millioner tonn nitrogengjødsel. Ammoniakk, salpetersyre,
råfosfat og kalisalter er de viktigste råstoffene for fremstillingen av
fullgjødsel. Yara Porsgrunn står for ammoniakk og salpetersyre selv, mens
de importerer de andre råstoffene. På Yara Porsgrunn er det flere
fabrikker som henger sammen for å få kunstgjødsel, og den første i rekka
er ammoniakkområdet (NII).

NII- korte trekk
NII er som sagt den første fabrikken i rekka på veien til kunstgjødsel.
Prosessen på NII er kompleks, med flere steg for å få et best mulig
sluttprodukt. Fabrikken er en enstrengsprosess, og den er basert på
fordamping, reforming, konvertering og syntese. Mange av disse stegene
er for å få vekk uønskede gasser, for å få så ren ammoniakk som mulig.