Ventiler, kondenspotter og blindflenser

For å kunne styre en prosess, er ventiler sentrale. Ventiler er det mest brukte pådragsorganet i prosessindustrien, og det finnes mange forskjellige typer av dem. I dette innlegget skal jeg fortelle om noen typer ventiler, blindinger og kondensatpotter.

For at en ventil skal fungere på en optimal måte, må man bruke riktig ventiltype, slik at den tåler påkjenninger som den blir utsatt for.

Ventiltyper

Kikkraner skal som regel åpne og lukke ledninger. De er enkle å betjene, men bør bare brukes på rørdiametre som er under 150 mm. Kikkraner brukes ofte i laboratorier og ved små dreneringer.

Kuleventil

Sluseventiler brukes også til å åpne å lukke ledninger, og dermed brukes denne ventiltypen ikke til regulering. Når ventilen er åpen, vil væsken møte minst mulig motstand. Dette er fordi væsken har hele rørtverrsnittet til disposisjon uten noen retningsforandringer.

Reguleringsventiler

I forhold til en sluseventil, forårsaker reguleringsventiler et høyere trykkfall. Det finnes mange forskjellige utforminger og egenskaper til reguleringsventiler.

Seteventil består av et kuleformet hus med en vannrett skillevegg. På denne skilleveggen, vil ventilkjeglen presse mot når ventilen er stengt. Reguleringen foregår ved at man vrir på ventilrattet.

Seteventil

Nåleventil reguleres på akkurat samme måte som en seteventil, bare at her er det en «nål» istedenfor en kjegle. Ved hjelp av en øvre og en nedre ventilringen, blir ventilen tett. Den øverste ventilringen fungerer som en pakkboks.

Membranventil brukes mest der det er etsende væsker involvert. Dette er pga. membranen inne i ventilen. Når man regulerer på denne typen ventil, vil spindelen føre et fortrengningskloss ned mot membranen, som igjen blir presset mot en tetningskant. Ingen bevegelige metalldeler kommer i kontakt med mediet som går igjennom ventilen.

Membranventil

Andre typer ventiler

For å få et mindre trykkfall i en ventil, kan man skråstille setet i ventilen slik at når ventilen er helt oppe, vil mediet ha hele rørdiameteren å gå igjennom.

Tilbakeslagsventiler slipper bare mediet i en retning. Hvis mediet kommer den andre veien, vil ventilen lukke av seg selv. Gjenstanden som lukker og åpner seg automatisk, kan enten være en trekule, metallkule, gummi- eller metallklaff.

Tilbakeslagsventil

Sikkerhetsventiler skal beskytte trykkbeholdere mot overtrykk. Ved en fjærbelastet sikkerhetsventil, vil en fjær presse en ventilkik ned for å tette. Hvis trykket blir for stort, gir fjæren etter, og mediet strømmer igjennom et større tverrsnitt. Det er ikke lov til å endre på innstillingene til en sikkerhetsventil, da dette kan medføre store konsekvenser.

Sikkerhetsventil

Reduksjonsventiler skal minke et høyt trykk til et konstant trykk. I en fjærbasert reduksjonsventil, vil trykket på mediet og fjærtrykket alltid være i likevekt. Dette skjer ved at fjæren er koblet sammen til en membran og innløpet. Jo mer trykk fra mediet, jo mindre blir innløpet, slik at fjærtrykket blir like stort som trykket på mediet. Hvis fjærtrykket overskrider trykket på mediet, vil fjæren bevege seg opp, og dermed øke på innløpet til ventilen. Dette sikrer en konstant trykkreduksjon. Selve trykkreduseringen foregår inne i ventilhuset.

Blindflenser brukes når en rørledning ikke skal brukes over lengre tid, når man ikke kan risikere at mediet strømmer igjennom ved en uheldig åpning av en ventil. Blindflensen består av en metallskive og to pakninger. For å markere at rørledningen er lukket med en blindflens, har flensen en tunge som stikker opp.

Blindflens med tunge

Blindflens

Kondenspottens oppgave er å ta ut væske i en gass, slik at man unngår væskeslag som skader ventiler og rørledninger, og annet utstyr. Prinsippet på den mekaniske kondenspottet bygger på tetthetsforskjellen mellom damp og kondens: Kondensen kommer inn innløpet og legger seg under gassen, altså i bunn. Når kondensnivået når en viss høyde, vil en flottør åpne en ventil som slipper ut kondensen. Ved hjelp av en avluftingsventil kan gassen slippes ut.

Kondenspotte med flottør