Det finnes mange typer varmevekslere, men det som er felles for dem, er at det er et stoff som går inne i rørene, og et stoff som omslutter disse. Mediene som går igjennom, varier fra fabrikk til fabrikk, og hvor mye temperaturen skal endres.
Gass-gass, vann-gass, damp-gass, damp-vann er noen mediekombinasjoner som er mye brukt på NII.
I en varmeveksler, skjer alltid varmeoverføringen fra det varmeste mediet til det kaldeste.
Varmevekslere sparer bedrifter for masse utgifter ved at man utnytter energien som allerede er i stoffene. I de forskjellige stegene i en prosess, er forskjellige temperaturer nødvendige, og dermed kan kjøle ned et stoff for å klargjøre det for neste steg, mens varme opp et steg som er i en del av prosessen.
Hvis man oppnår høye temperaturer på f.eks. en gass, kan man bruke den energien som er gassen til å produsere damp ved å la gassen gå igjennom en varmeveksler, med vann som det andre mediet.
Gass-gass, vann-gass, damp-gass, damp-vann er noen mediekombinasjoner som er mye brukt på NII.
I en varmeveksler, skjer alltid varmeoverføringen fra det varmeste mediet til det kaldeste.
Varmevekslere sparer bedrifter for masse utgifter ved at man utnytter energien som allerede er i stoffene. I de forskjellige stegene i en prosess, er forskjellige temperaturer nødvendige, og dermed kan kjøle ned et stoff for å klargjøre det for neste steg, mens varme opp et steg som er i en del av prosessen.
Hvis man oppnår høye temperaturer på f.eks. en gass, kan man bruke den energien som er gassen til å produsere damp ved å la gassen gå igjennom en varmeveksler, med vann som det andre mediet.
Virkemåte/prinsipp
Her ser du en enkel tegning av en varmeveksler. Det ene stoffet fra en radiator, kommer inn i varmeveksleren med en temperatur på 50C, mens det andre stoffet fra fjernvarmesentraler, kommer inn med en temperatur på 90C. Disse to stoffene går motstrøms for hverandre, og dermed går de alltid mot den temperaturendringen de skal ha. Stoffet fra radioatoren går mot det varme stoffet som kommer fra fjernvarmesentralen, og motsatt.
Disse to stoffene er separert fra hverandre ved at det ene stoffet går utpå det andre stoffet i rør.
Motstrøms/medstrøms
Det som bestemmer om en varmeveksler er motstrøm eller medstrøms, er hvordan mediene beveger seg i forhold til hverandre. Det som er mest effektivt, er motstrøm, pga. i en motstrøms, så går alltid det mediet som skal bli varmt mot det varme, mens det som skal bli kjølt ned går alltid mot det kalde
 |
| Medstrøms |
 |
| Motstrøms |
Typer
Mangerørsvarmeveksler
Består av en bunt med rør som går inne i en kapsel. Det ene stoffet går inne i rørbunten, mens det andre stoffet går på utsiden av rørbunten. Inne i kapselen er det plassert ledeplater som sørger for at stoffene hele tiden blir sendt rundt omkring.
Platevarmeveksler
Består av plater som er montert sammen ved hjelp av pakninger og rammer. Mellom platene går stoffene, annenhver. Dermed blir varmeenergien overført.
Dobbeltrørvarmeveksler
Består av et dobbelt rør, der stoffene enten går motstrøm, eller medstrøm.
Kondensatorer
Varmevekslere kan også brukes til å kondensere damper. De bygger på samme prinsippet som en vanlig varmeveksler, men en kondensator må være montert på en slik måte at kondensatet kan renne ut bunnen
Medier
De mest brukte mediene som er uniform for alle fabrikker, er ofte vann/damp. Ofte kan damp brukes til å varme opp vann til damp, slik at man kan få damp i et lukket kretsløp, slik at lekkasjer ikke kommer ut i resten av dampsystemet.
På dampen kan man få utrolig høye temperaturer ved å komprimere den, og dermed varme den enda mer opp. Da kan dampen varme opp prosessgass som allerede har en temperatur opp mot 500 C.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar